Jern er et av de alminneligste stoffene på kloden og vi kommer ikke til å gå tomme for det. Men de beste forekomstene, de med det høyeste jerninnholdet og den enkleste transporten til markedet dekker ikke lenger verdens etterspørsel. Dermed åpnes det nå dårlige forekomster, der innholdet av skadelige urenheter er høyt og avstanden til markedet lang. Forekomsten av jern i Bjørnevatn skiller seg fra dette. Malmen inneholder svært lite urenheter og veien til det europeiske markedet er relativt enkel og kort sammenlignet med mange andre gruver.

Miljøutfordringene ved fremstilling av jernmalm er de samme over alt. Gruvene lager sår i landskapet. De kan medføre avrenning av slam og sprengstoffrester. Gruvedriften medfører rystelser, støy og støv. Store mengder fjell må skilles fra malmen og dette materialet må disponeres.

Opparbeiding av malmen krever først og fremst store mengder vann, vanligvis så store at tilgjengelige ferskvannskilder ikke er tilstrekkelige. Derfor vil de fleste jerngruver rense dette vannet slik at det kan benyttes flere ganger. I denne rensingen benyttes vannbehandlingskjemikalier. I Norge har gruveindustriens bruk av slike kjemikalier blitt fokusert de seneste årene.

I Norge har vi gode erfaringer med sjødeponier. Vi er et av få land hvor geografiske forhold muliggjør dette innen bærekraftige rammer. Alternativet er å legge deponiet på land i store hauger eller i en ferskvannsforekomst. Dette medfører ulemper av estetisk, miljømessig eller sikkerhetsmessig karakter.

Sydvaranger Gruve legger stor vekt på de miljømessige sider ved driften og har som mål at ulempene skal oppleves som akseptable av myndighetene og av folk flest. All gruvedrift innebærer inngrep i naturen, men vårt mål er at belastingen vi legger på naturen skal være så lav som mulig..

De senere årene har vi satset mye på forskning, utprøving, måling og overvåking. Dette kan du lese mer om på sidene som følger.